Magdalena Kosinska elsker å lære nye ting, og hun er ikke redd for det ukjente.
29-åringen fra Polen kom til Oslo i 2017 for å besøke en venn. Hun likte seg så godt at hun bestemte seg for å bli og skape et hjem her. Hun fikk jobb som kundeansvarlig i et teknologiselskap og begynte å lære seg norsk.
"Det var alltid 'en måned til, så får vi se', sier Kosinska. Måneder ble til år, og hun begynte å kjenne på et behov for endring. "Jeg ville ikke tilbringe hele livet i salgsbransjen." Hun hadde alltid likt å jobbe med datamaskiner og så for seg en fremtid der hun utviklet nettsider og apper. Hun begynte å snakke med folk i bransjen, tok kurs og lærte på egen hånd.
I april 2023 hørte hun om Amesto Aces via NAV. Dette selskapet for sosial innovasjon hadde et utdanningsløp innen cybersikkerhet i Microsoft-økosystemet, kombinert med et program for å hjelpe deltakerne ut i jobb.
Kosinska starter snart på sitt andre år som utvikler hos KLP, et av Norges største pensjonsselskaper. Hun har vist seg å være svært dyktig til å bygge apper, inkludert et AI-tillegg for Microsoft Word. Dette var en kompleks oppgave utført under tidspress, noe lederen hennes trekker frem som spesielt imponerende. Gjennom Amesto Aces har hun og dusinvis av andre jobbsøkere som ønsket en ny retning, fått innpass i teknologiverdenen. De bidrar til å tette kompetansegapet i bransjen, samtidig som de sparer den norske staten for store summer.
For Kosinska var opplæringen inngangsbilletten til drømmejobben.
"De sa at denne jobben ville være en kombinasjon av å jobbe med mennesker og programmering," sier hun. "For meg var det en perfekt match. Jeg har erfaringen med mennesker fra salg, samtidig som jeg lærer mer om ren IT."
I likhet med Kosinska er Ahmed Hassan (30), medgründer og leder av Amesto Aces, lidenskapelig opptatt av kunnskap.
Faren hans, som kom til Norge fra Somalia, rådet ham til å studere regnskap fordi han mente det er selve grunnmuren i næringslivet. Utdanningen har vist seg å være nyttig, men Hassan har aldri sluttet å lære. Som serieentreprenør har han måttet lære seg å drive ulike typer virksomheter fra bunnen av hele tre ganger.
Sammen med broren Abukar Hassan (27) og vennen Liban Salad (29), hadde Ahmed allerede bygget opp to suksessfulle sosiale entreprenørskapsbedrifter: et sikkerhetsselskap som ansatte arbeidsledig ungdom med innvandrerbakgrunn for å patruljere i egne nabolag, og et PR-byrå spesialisert på å nå ut til innvandrermiljøer.
I mars 2021 fikk Hassan en telefon fra Ariane Spandow, styreleder i Amesto Group. Hun var på utkikk etter en partner for å bygge et selskap som kunne kurse arbeidsledige og få dem tilbake i arbeid. Spandow hadde innført en modell basert på den «tredelte bunnlinjen»: Resultater skal måles ut fra profitt, mennesker og planet.
– Jeg hadde hørt om Ahmed, Abukar og Liban, og tenkte de var perfekte kandidater fordi de hadde klart å tjene penger som sosiale entreprenører, minnes hun.
Hassan ba om seks måneder på å lære seg hvordan man driver et IT-utdanningsselskap. Spandow svarte at han måtte ha sin første betalende kunde innen den tid.
– Vi hadde vår første klient etter fire måneder, ler Hassan. Det var en stor norsk bank som forpliktet seg til å ta inn en kandidat i et ettårig engasjement.
Henriette Dolven, utdanningsansvarlig i Microsoft Norge, er en av støttespillerne. Hun viser til en studie som anslår at Norge vil trenge 40 000 flere ansatte med IT-kompetanse innen 2030.
– Det var tydelig at det ikke utdannes nok folk til å fylle disse rollene, sier Dolven.
Amesto Aces lærer ikke bare bort koding, men også «soft skills» – hvordan man presenterer seg og hvordan man fungerer som en god kollega. Siden oppstarten har 61 personer deltatt, og 36 har fullført alle sertifiseringer. Strategien er at kandidatene leies ut som konsulenter i ett år, med mål om fast ansettelse etterpå.
Ifølge Hassan har ni av deltakerne vært kvinner, og 29 har hatt innvandrerbakgrunn.
Hassan peker på to store hindre for å få folk ut i jobb: stigmaet knyttet til langvarig arbeidsledighet, og diskriminering basert på etnisitet eller religion.
Han viser til anslag som sier at en person som står utenfor arbeidslivet gjennom et helt løp, kan koste den norske staten 15,3 millioner kroner. Hassans drøm er å spare samfunnet for en milliard kroner.
Når det gjelder diskriminering, viser undersøkelser at personer med ikke-norske navn har betydelig lavere sjanse for å få svar på jobbsøknader. Muslimske menn stiller svakest, med 65 % lavere sjanse for å få respons.
Selv om Hassan, hans bror og Salad har afrikansk bakgrunn, er de fleste deltakerne i programmet så langt hvite nordmenn. En venn bemerket at dette var «toppen av integreringspyramiden» – at tre menn med minoritetsbakgrunn hjelper majoritetsbefolkningen i jobb. For Hassan handler det imidlertid om karakter, ikke hudfarge.
– Vi vil at folk skal få muligheter basert på hvem de er som individer, ikke bli valgt bort fordi de har «feil» navn, sier han.
Magdalena Kosinskas sjef i KLP, Thale Fonkalsrud, mener verdiene til Amesto Aces samsvarer godt med deres egne. Da hun ansatte Kosinska, var det ikke nødvendigvis på grunn av det hun allerede kunne om cybersikkerhet, men på grunn av hennes evne og vilje til å lære.
I november 2024 bygget Kosinska en AI-løsning i Word ved hjelp av Azure OpenAI Service, som hjelper ansatte med å oppsummere komplekse dokumenter.
– Hun måtte være oppfinnsom og levere under press, og Magdalena håndterte det perfekt, sier Fonkalsrud. – Den viktigste egenskapen hos en ansatt er lysten til å lære, ikke nødvendigvis hvor de har gått på skole.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på microsoft.com. Innholdet er oversatt fra engelsk.